Hallo alle sammen. Sorry for lite blogging osv, men har ikke hatt det så veldig lett i det siste. Ble nettopp slutt med eksen min så jeg var ikke form til å blogge i går:/ Er litt bedre nå. Utrolig hvor dårtlig man blir bare ved å miste noen.
Etter nesten 5 mnd mente even at det ikke funket mer. Jeg må si at jeg fikk meg et sjokk da han sa det til meg, hadde ikke forventet at det skulle skje med oss noen gang, men sånn er kjærligheten. Må innrømme at det ikke er så gøy å bli dumpet når det har vart så lenge, siden jeg kommer til å savne dagene med han og alle tlf samtalene og minnene.
Det blir ikke flere overnattinger med han, det blir ikke hellas, det blir ingen flere minner med han. Det er så sykt trist å tenke på etter alt vi har gått igjennom sammen ... skulle ønske vi kunne fikset det på noen som helst måte, men det er visst forseint. Jeg hadde verdens verste dag i går, jeg gråt og gråt og gråt. Jeg var helt knust inni meg og det føltes som om alle minnene holdte på å brenne opp. Bit etter bit. Det var helt for jævlig, det er det man kaller kjærlighetssorg, og det er sinnsykt vondt. Det verste var når jeg måtte ta ned alle bildene av oss på rommet mitt, slette alle ord og setninger og glemme datoen vår :(. 11.02.09 ... jeg bare forstår ikke at det er slutt, jeg bare klarer ikke å innse det. For det ligger liksom så godt i meg og tanken på at det er slutt gjør meg kvalm og dårlig. Jeg vet at det vil ta en stund til jeg er over dette, men jeg gir meg selv tid. Nå har jeg tenkt til å bare bruke tiden på meg selv, vennen mine og andre ting. Kjærestestatusen har jeg lagt fra meg på hylla, for dette var det siste jeg hadde forventet. Jeg har begynt å insse at den regla som heter " ingenting varer evig" faktisk stemmer, evig kjærlighet finnes bare hos de som er skapt for hverandre.