Vi var på ferie. Jeg, mamma og lillesøsteren min. Vi var på vei til vakre Kreta, og skulle være der en hel uke. I vakre Makrigialos. Dette var sommeren 2010, og jeg hadde på følelsen at det kom til å bli tidenes ferie. Noe det ble.

Jeg elsket å være på hotellet vi bodde på, det var stort og fint. Veldig elegant og moderne. Vakker utsikt mot havet, og utrolig fine strender. Det var varmt, utrolig varmt så jeg pleide å sole meg ved bassengkanten mens jeg drakk en deilig drink. Dette var virkelig ferie, og jeg var så lykkelig. Dagene gikk, og jeg kunne ikke tenke meg et annet sted å være. Fordi det var så bra der og jeg nøt hvert eneste sekund til det siste minuttet. Kunne det bli bedre?

Hotellet vi bodde på, Makrigialos

Der sto han foran meg, en mørkhåret gutt, middels høy som ventet utenfor butikken under hotellet. Han så mot meg. Jeg hadde lagt merke til han når jeg sto ved isdisken, og kunne ikke unngå kjekkasen. Jeg vendte blikket mitt vekk fra han, så han ikke skulle skjønne at jeg hadde sett på han hele tiden. Noe som ville blitt flaut. Jeg prøvde å smugtitte bak køen, han smilte igjen. Mot han kom familien hans, og de gikk mot sportsbassenget. Han vendte blikket sitt mot meg igjen, og jeg vendte mitt mot hans.Fineste gutten jeg hadde sett. Han ble burte, og jeg klarte ikke å la være å tenke på han. Jeg ville møte han igjen.

Natten kom og resturanten på hotellet åpnet seg, det var forestilling og jeg og familien min satt oss ned for å se på showet. Gutten jeg hadde sett tidligere, satt bare noen bord fra oss. Han så plutselig mot meg, og jeg smilte tilbake til han. Siden vi satt nermere han, kunne jeg se hvordan han så ut på nært hold. Han var virkelig det fineste jeg hadde sett. Øynene hans skinte, og jeg ble blendet av smilet hans.Etter noen timer bestemte jeg meg for å prøve å få konktakt med han, han fulgte meg når jeg gikk nermere bordet hans. Klarte ikke helt å bestemme meg så jeg gikk forbi, og latet som jeg skulle på do. Jeg kan innrømme at der og da, følte jeg meg ganske barnslig. Jeg var usikker på hvordan respons jeg ville få tilbake, og var redd for at han skulle overse meg. Men, det gjorde han ikke.

Jeg snakket med han. Jeg husker hvor glad jeg ble for at jeg endelig fikk snakket med han. Han smilte til meg, og virket veldig utadvendt og hyggelig. Vi gikk ut mot sportsbassenget for å prate videre. Vi pratet om alt mulig, og for hvert minutt ble vi bedre kjent med hverandre. Han fikk meg til å le, og prøvde å sjarmere meg i senk. Noe han fikk til. Han hadde så bra personlighet, og gjorde meg i veldig godt humør. Han virket så perfekt. Vi skulle møtes igjen, men denne gangen nede ved det store bassenget. Vi møttes tidlig om morgenen, og han ga meg en klem når jeg kom mot han. Kroppen hans var varm og jeg kunne lukte den deilige parfymen hans. Vi var sammen ved bassenget hele dagen, og hadde avtalt å møtes senere på kvelden. Jeg husker jeg tenkte på hvordan dagen med han hadde vært, og klarte virkelig ikke å tenke på noe annet. Kvelden kom og der sto han. På balkongen. Jeg gikk ut til han, og der sto vi å så utover havet. Han holdt rundt meg, og jeg kunne ikke slutte å smile. Han ville gå ned til stranden, og jeg ble med. Vi la oss ned på en av solsengene, og så opp mot stjernene. Jeg la meg nærmere han, han holdt rundt meg igjen å så meg inni øynene. De fineste øynene jeg hadde sett.. Han hadde fortalt meg dagen før at han kunne synge, akkurat som meg. Han sang for meg, mens han sjarmerte meg i senk med blikket sitt. Han hadde så fin sangstemme, og den strømmet igjennom meg som en havbølge. Det var så behagelig å høre på. Han hadde alt, utseendet, personligheten, sangstemmen, og sjarmen. Det var som en film, eller en sommerdrøm. Kunne en gutt virkelig være så perfekt?

Bilde av oss to sammen, gud som jeg savner det!

Det kom flere slike kvelder, hver kveld gikk vi ned til stranden og sang sammen, mens vi så på stjernene. Han tegnet et hjerte og skrev navnet mitt og navnet hans i sanden. Han var så romantisk, og jeg ble mer og mer glad i han. Han kysset meg. Leppene hans var myke og jeg kunne kjenne varmen hans spre seg igjennom kroppen min, det ga meg en utrolig deilig, men også merkelig følelse. Noe jeg aldri hadde kjent før. Akkurat som om jeg var forelsket eller noe. Jo mer vi var sammen, jo mer fikk jeg den følelsen. Jeg var forelsket i han, og ville ikke tenke på dagen ferien var over. Vi lovte å holde kontakten etter vi var kommet hjem, fordi vi ville ikke miste hverandre. Dagen kom og jeg var sønderknust, jeg klarte så vidt se på han og jeg viste at han følte det samme som meg. Den anstrengte kjærligheten mellom oss. Vi var ment for hverandre, det visste jeg. Tenkte han det samme? Jeg glemmer aldri når jeg skulle dra fra han, jeg klarte ikke gråte fordi det ble så mye følelser. Men, vi ga hverandre et siste kyss. Et kyss som skulle legge sine spor på leppene mine for alltid. Han var perfekt.

Det har nå gått 1 år siden vi dro fra hverandre. Vi snakker sammen og holder konktakten. Håper vi en gang kan dra tilbake.

Har du opplevd noe lignende?