Jeg har tenkt litt i det siste, hva er det som gjør mennesker så trist? Er det forbudt kjærlighet? Er det tragediene som rammer oss i livet? Er det ordene og meningene som vi blir fortalt, som sårer oss? Eller er det det vi frykter mest som lammer oss?

Jeg trur at hvis man skal få det bra med meg seg selv og andre, så må man tilgi og godta den man er. Man må gi tilgivelse for å få helbredelse. Man må tilgi seg selv for det man har gjort og angrer på, man må tilgi andre for det dem har gjort. Det ligger i oss selv, det er vi som bestemmer hvor vi skal dra, hvordan vi skal leve, og hvor vi skal ende opp. Ingen andre kan bestemme det for oss. Det vi tenker skaper vi mere av. Tenker man positivt om seg selv, så får man positivitet tilbake. Uannsett hva folk sier, hva folk mener om oss så er det vi som tar det innover oss, og når vi bryr oss om hva andre tenker og forteller, det er da det begynner å bety noe. Det er egentlig bare tomme ord, vi bestemmer selv om det skal bety noe eller ikke. Jeg skjønner nå at hemmeligheten til et bra liv er å tro på seg selv og takle det som gjør oss vondt, på en måte vi vil skal gjøre ting bedre. Hvorfor ta innover alt det negative som folk sier? Hvorfor bry seg? Du må godta den du er, og når du ser realiteten skjønner du at det har ingenting å si hva folk mener. Fordi så lenge du er fornøyd med deg selv, så kan ingen ødelegge selvbildet ditt. Denne metoden har jeg brukt, og det fungerer. Ved å tro på deg selv, og være glad i deg selv gjør ting så mye enklere for deg, og du vil finne veien til lykke.

Når du våkner om morgenen å ser deg i speilet, si positive ting til deg selv. (Det høres kanskje ironisk ut, men det fungerer). Fortell deg selv i speilet hva som er bra med deg og vær stolt over den du er. Smil med sjelen, smil med sinnet ditt og leveren. Bare smil masse!! Du vil kjenne at du får frysninger i kroppen og du vil kjenne at ting løsner. Selvom du er på ditt verste, bare smil og tenk på alt du vil gjøre fremover, og vit at du kan gjøre hva enn du vil. Ingenting kan stoppe drømmene dine, har du en drøm så følg den!

Jeg vet at mange tenker at det er selvdigger å si pene ting til seg selv. Men, hvorfor er det det? Jo, fordi janteloven er sånn og du har hørt av de rundt deg. Men tenk etter, er det virkelig så forferdelig å være glad i seg selv? Nei.

Er dere ikke enige?