Det var en fin vårdag i Mars, solen skinte ned på det gylne blonde håret som blåste inn mot ansiktet hennes. Hun var sytten år gammel og skulle snart gjennomgå overgangen fra barn til voksen kvinne. Det skulle komme nye tider og alt skulle endre seg. Hun skulle bli befridd fra vonde år med mobbing og tårevåte netter, dager med innestengte tanker og håp om en lys hverdag. Hun skulle spre sine vinger og fly videre til paradiset. Paradiset som skulle være et nytt liv, og en bedre fremtid. Rundt omkring henne gikk det lykkelige mennesker. Mennesker som holdt hender og viste sin kjærlighet for hverandre. Mennesker som gikk tur med hunden sin, eller snakket i tlf og var i godt humør. Mennesker som strålte av lykke. 

Hun kneppet igjen kåpen hun hadde på seg og spaserte bortover parken. Hun drømte seg vekk i sin egen lille tenkeverden  og smilte tilfreds utover omgivelsene rundt henne. Hun kjente en brusende følelse av sommerfugler, og fikk frysninger nedover ryggen. Nå var det bare noen timer igjen til hun var voksen. Hun tenkte på livet, minner med veninner og den fineste ferien på Kreta. Der hun hadde møtt sin drømmegutt, men som til syvende og sist bare skulle forbli en drøm. Hun hadde opplevd så mye, til tross for at hun hadde blitt mobbet og plaget i alle år. Så var det fint å tenke på alt hun hadde opplevd, som var godt. Og at hun hadde gode venner som støttet henne uannsett hva. Bare ved tenke tilbake, følte hun en viss form for glede. Var hun blitt lykkelig?

Kvelden hadde kommet og hun skulle ut å feire atten års dagen med sine gode veninner. Det var en hyggelig kveld med mimring og latter, og bursdagen ble like fin som hun hadde håpet på. En bursdag, som var verdt å huske. Det ble byen på alle sammen, og det ble en kveld med flørting og blemmer under føttene. For første gang kunne hun nyte singellivet fullt ut og kose seg med sine besteveninner. Livet var herlig. Var hun lykkelig, eller var det bare alkoholen ? 

Dagene gikk, og kveldene kom. På dagen hadde hun det bra, og når det gikk mot kveld ble det gradvis mørkere og selvtilitten hennes sank ned på det dypeste. Hun var lei alle kvelder som var det på det aller lengste og mørkeste, som slukket lyset i enden av tunellen. Hun kunne ikke se hvor hun skulle. Var hun blendet av noe? Hun fikk ikke sove, og tårene trillet i takt med de harde hjerteslagene hennes. Hvor ble av lykken som omfanget henne, og hvorfor ble alt så mørkt til det siste minutt? Hun klamret seg fast i puten ved siden av henne, og så utover vinduet. Lyder av høye hæler traskende på gaten, latter og musikk fra resturanten bortenfor og støyende trafikk like ved. Med fengslende blikk mot vinduet, reiste hun seg opp mot vinduskarmen og kledde av seg alle klærne. Hjertet hennes banket fortere enn noen gang og hun følte rushet med vinden. Alt hun så var bakken som kom nermere henne, og hun lukket øynene i sitt siste sekund mens hun tenkte. "Jeg er fri". 

Denne teksten har jeg skrevet selv av egen erfaring, og opplevelser. Jeg vil gi dere et innblikk i hva mange jenter egentlig føler. Ikke alle er lykkelige.Vi lever i en tid der mye skal handle om penger, rykter og status, og mange av oss glemmer virkeligheten. Jeg vil gjerne at dere tar å bringer denne teksten videre og gir budskapet videre. Det kan gjøre en forskjell. Bry dere om de som har det vondt!!

Hva synes dere om teksten?