Style By Keinapel -

Utkast fra boken min - Mobbingen

  • Skrevet: 05.07.2013
  • Klokken: 00:47
  • Kategori: Tankespinn

JANTELOVEN





Kapittel 1

"Du skal ikke tro at du er noe"

Jeg har så mange minner fra ungdomskolen. Husker spesielt den jenta i klassen som aldri fikk gå i fred. Som alle ropte stygge ting etter, og plagde hver eneste dag. De mobbet henne for hårfargen hennes, for klærne hun hadde på seg og høyden hennes. Vi var to. Jeg opplevde det samme som henne. Hun var mye større og høyere enn meg, og virket som en hyggelig jente. Husker jeg tenkte "Hvorfor mobber de henne??. Hun så helt normal ut, snakket ikke med så mange men var alltid aktiv i timene. Husker at hun som regel bare satt bakerst i klasserommet og stirret ut av vinduet når vi ikke hadde time. Det var i timene man hørte mest av henne, og da hun virket mest lykkelig. Hun var veldig flink i fagene vi hadde, og kunne alltid svaret på det læreren spurte om. Kanskje de var misunnelig på henne?

Det hadde ringt inn, og læreren ropte opp en og en elev. Jeg husker jeg snudde meg for å se om Renate, som hun het satt på plassen sin som hun alltid gjorde hver eneste dag. Hun satt ikke der, nå var pulten hennes tom. Renate var alltid den eleven som kom tidsnok til skolen, som alltid gjorde leksene sine og aldri fikk en anmerkning. Hun var ikke på skolen denne dagen. Kanskje hun var syk? Kanskje hun kom for seint? 

Timene gikk, og nå var det snart friminutt. Renate hadde enda ikke kommet. Jeg husker jeg så mot de andre elevene i klassen, og de ga meg et hånlig blikk. De lo og dyttet så mye til pulten hennes at stolen veltet ned på gulvet. Hvorfor hadde hun ikke kommet enda? Læreren kom og sa at vi måtte gå ut av klasserommet, jeg nølte og spurte læreren pent om jeg kunne få sitte inne i friminuttet. Ikke fordi det var kaldt, men fordi nå viste jeg at det var min tur. Min tur til å gjennomgå det samme som Renate hadde gjennomgått. Jeg husker døren ble låst, og at det bare var meg og "den kule gjengen" i gangen.  Med en stor klump i halsen, satte jeg meg stille ned på gulvet og så i mot veggen. Jeg ville at friminuttene skulle gå over, sånn at jeg kunne sette meg på plassen min igjen. Da jeg gikk for å hente bøkene mine var det ripet inn "Hore" på skapdøren. Hvorfor kalte de meg hore?

Det var ikke bare på skapdøren jeg kunne lese alt det stygge folk skrev, også på veggen inne på toalettene sto det skrevet ufyselige ting om meg. Jeg, en 14 år gammel tenåringsjente som bare ville gå på skolen for å lære. De kalte meg ting som "ludder, hore, stygga, kjerring?. Brukte skjellsord mot meg som de egentlig ikke ante betydningen på. Kanskje det samme de hadde sagt til Renate? Jeg husker det var vondt å lese det som sto der, å vite at det var det de andre tenkte om meg. At jeg, en 14 år gammel jente var en hore. Mente de at Renate også var en hore?

Jeg løp inn på badet med tårene i ansiktet, og så meg selv i speilet. Foran meg, var det en middels høy, mørkblond jente med blågrønne øyne. Hva var galt med henne? Hvorfor sa de andre så mye stygt om henne? Jeg husker jeg slo i speilbilde mitt, og skylte vekk de siste tårene i vasken før jeg gikk inn til timen igjen. Jeg satte meg ned på pulten, og fisket frem mobilen min fra lommen. Det var en time av skolen, og Renate hadde enda ikke kommet. Ville hun noen gang komme tilbake?

I det jeg sjekket mobilen min merket jeg at noe var borte. Minnekortet. Noen hadde stjålet minnekortet til mobilen min, og det kunne vært hvem som helst. Jeg så på de andre i klassen. De smilte lurt mot meg, og jeg kjente at jeg fikk frysninger nedover ryggen. Jeg så det på dem at de hadde gjort det, og nå holdte de det mest private jeg hadde. Minnekort med bilder av meg, mine tekstmeldinger og videoer. Ville jeg noen gang få minnekortet tilbake?

Samme uken fikk vi vite at Renate hadde sluttet på skolen. De hadde mobbet henne så mye at hun ikke klarte mer. Læreren tok det opp med klassen, og sa at det var en alvorlig situasjon. Det å mobbe andre var helt uakseptabelt, og ville bli strengt forbudt etter hendelsen. Jeg husker jeg så på de andre med nervøse blikk, nå var jeg alene. Det hadde ikke noe å si hva læreren fortalte oss. Fordi det var så mye som skjedde bak ryggen deres, at de hadde ingen anelse en gang.


Dette er utkast fra Kapittel 1 i boken min. Jeg driver å skriver på min egen selvbiografi om mobbing blant annet, og min historie som mobbeoffer. Håper dere liker utkastet! 

Linn - Hund, foto og hverdag

05.07.2013 kl. 07:49
Godt skrevet, og trist historie. En bok jeg tror jeg kunne tenkt meg å kjøpt =) Har selv skrevet en selvbiografi fra min barndom/ungdsomsperiode med mobbing og psykiske problemer, men har aldri turt å sende den til et forlag ;) Så den ligger å samler støv og har kun blitt lest av meg, haha
Style By Keinapel

Hei jeg heter Cecilia, er 23 år og er en mote,makeup og livsstil blogger. Jeg flyttet nylig tilbake etter å ha bodd i London i over 3 år og tenkte det kunne vært interessant å blogge her igjen. På denne bloggen blir jeg å dele om mitt liv, min klesstil og mine tips. Håper du finner bloggen min interessant, dersom du ønsker å kontakte meg kan du sende en epost til keinapelblogg@live.no

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...




Search



Kategorier

Bloggdesign

hits